Beitekravet under press i Sverige

En utredning i Sverige har sett på hvordan konkurransekraften til svensk matproduksjon kan styrkes. Utredningen «Animalieproduktion med hög konkurrenskraft och gott djurskydd» kom etter initiativ fra den svenske regjeringen og særlig ett forslag har vakt sterk diskusjon hos våre naboer.

Omtrent halvparten av meieriproduktene som omsettes i Sverige er importert. Utredningen foreslår flere tiltak som kan gi vekst i svensk melkeproduksjon. I utredningen hevdes det at det obligatoriske beitekravet er en hemsko for strukturutvikling og vekst, og det foreslås derfor at beite skal bli frivillig for alle løsdriftsbesetninger.

Forslaget har fått støtte fra Lantbrukarnas Riksförbund som ønsker større fleksibilitet og som også peker på Sverige er det eneste EU-landet som har obligatorisk krav om at kyrne skal ut på beite. Beitekravet kom inn i svensk lovgivning i 1988 med den såkalte Astrid Lindgren-loven og har sterk større i opinionen og også hos mange melkebønder.

Kritikken mot forslaget går på at en oppmykning av beitekravet vil være negativt for dyrevelferden. Forskningen peker på at beite har mange positive effekter på helse og dyrevelferd. Selv om løsdrift i langt større grad kan imøtekomme dyras behov enn når de står bundet på båsen, vil det ikke kunne sammenlignes med at kyrne kommer utendørs og høster fôret selv.

Naturverninteressene har argumentert med positive sider ved beite som bevaring av kulturlandskap og biologisk mangfold. Det er også forskning som indikerer lavere metanutslipp på beite sammenlignet med fôring inne på fjøset. Redusert gjødselhåndtering gjødselhåndtering og mindre forbruk av diesel er også miljøeffekter som trekkes fram når kua går dit graset er.

«fortsette å hegne om beitekravet som et viktig fortrinn og ikke en hemsko»

I Norge har vi heldigvis ikke sett politiske framstøt for omkamp om beitekravet slik vi har sett for løsdriftskravet. Men også i Norge er det utviklingstrekk som ikke går beitets vei. Større besetninger innebærer behov for økte beitearealer nær fjøset. Vi har fjøs i områder der det av ulike årsaker ikke ligger til rette for intensiv beiting. Ønske om en stabil og høy avdrått kan også være vanskeligere å oppnå på beite.

I holdforskriften er det en dispensasjonsordning for fjøs bygd før 2014 der luftegård kan godkjennes som alternativ til beite. Dessuten er det ikke satt krav til fôropptak på beite i denne forskriften, som det er ved søknad om beitetilskudd.

Det er grunn til å mane til en fleksibilitet i tilsynet med kravene til lengden på beiteperioden, og da spesielt kravet om 12-16 uker for båsfjøs. Ingen er tjent med at kyrne skal jages ut uansett værforhold. Varmebølger kan gi kyrne varmestress, og perioder med mye nedbør vil gi varige skader på enga og være negativt for klauv- og jurhelse. Med klimaendringer og mer ekstreme værforhold trengs det sunn fornuft i praktiseringen av beiteperiodens lengde.

Vi må fortsette å hegne om beitekravet som et viktig fortrinn og ikke en hemsko. Vi tror ikke det finnes noen bedre måte å markedsføre norsk melk på enn kyr i grønne enger. Når det samtidig gir fortrinn for dyrevelferd, helse, klima og miljø er det ikke et krav vi skal begynne å tukle med. Om våre naboer skulle skrote det, skal vi bare bukke og takke for bidraget til å styrke konkurransekraften til norsk melkeproduksjon.